Hammerfest bak fasaden #3: Helsefarlige kommunale ledere

Velkommen til del 3 av 3 i bloggserien  "Hammerfest bak fasaden" - som også kan kalles "Små og mellomstore kommuner bak fasaden". 

I denne del 3 er temaet: Helsefarlige kommunale ledere med ubegrenset makt

Mange har tatt kontakt og delt sine erfaringer med meg - etter å ha lest de første innleggene i bloggserien – de er i ulike livsfaser og fra hele landet, med sørgelig like beretninger om lederskap som kan best beskrives som giftig. Det er historier og eksempler nok til å fylle 4 bøker, minst.

Denne tilstanden er altså ikke unik for Hammerfest, men ser ut til å være en utbredt tilstand i mange små og mellomstore kommuner i Norge. 

Kan det være fordi i små og mellomstore kommuner er det større mulighet for at mange blir sittende i sentrale stillinger år etter år uansett hvor god eller dårlig jobb de gjør - og at de rekrutterer fra eget nettverk av familie og venner? Og at det er færre lederkandidater i disse kommunene sånn at det stilles lavere krav til lederkandidatenes mellommenneskelige egenskaper, trygghet og evner til å ha personalansvar?

Ja, i tillegg til at mange av dem som har en usunn mellommenneskelig atferd ofte søker makt, status og økonomiske fordeler for seg selv og sine? 

Å bli utsatt for helsefarlig ledelse påvirker den det gjelder på et dypt personlig nivå - det er skadelig for den fysisk og psykisk helsa, økonomien og sosialt liv. Og familielivet.

I tillegg kjenner mange på en stor mengde skam knyttet til å være offer for slike ledere. Og det er ofte de personene som er samvittighetsfulle, vennlige og pliktoppfyllende som er mest utsatt, og mest tilbøyelig til å føle skyld og skam. Mens de helsefarlige lederne går fri.

Til tross for de omfattende ringvirkningene helsefarlig ledelse gir, ser det ut til å være en bemerkelsesverdig mangel på offentlig diskusjon om de faktiske samfunnsøkonomiske kostnadene ved dårlig ledelse, både økonomisk og for kvaliteten på offentlige tjenester til befolkninga i kommunene.

Et enkelt eksempel: Når en vanlig arbeidstaker i kommunen slutter i jobben (såkalt turnover) på grunn av giftig lederskap, koster det kommunen mellom 0,5 - 1,5 årslønn hver gang. Kostnadene ved sykefravær, flukt av fagfolk, dårlig omdømme og å stadig måtte nyansatte eller ty til dyre vikartjenester vet vi er enorme.

Folk slutter ikke i jobben i kommunen fordi de ikke liker jobben, de slutter på grunn av helsefarlig ledelse - enten det er på arbeidsplassen eller på nivåer høyere i kommunen.

Det finnes heldigvis uendelig mange dyktige og sunne ledere i kommune-Norge. Men giftig ledelse er altfor vanlig, og får foregå år etter år uten at noen virkelig griper inn. Det er som en ondartet kreftsvulst med spredning som sakte, men sikkert, ødelegger det kommunale organet, tjenestene, økonomien og trivselen fra innsiden.

Både som mangeårig bedriftsfysioterapeut/hms-rådgiver, fysioterapeut og driver av den kommunale Frisklivssentralen, spesialist i psykomotorisk fysioterapi, yogalærer og coach, har jeg møtt en endeløs strøm av ansatte i små og mellomstore kommuner som har blitt skadet av slike ledere. Det er som et evigvarende samlebånd av lidelse og konsekvenser for enkeltpersoner, arbeidsmiljø, familieliv, lokalsamfunnet, privat- og kommuneøkonomi og folkehelse som ikke tar slutt. Det er trøstesløst. 

Jeg har gitt opp å drive som terapeut i kommunen jeg bor i - og det bunner i nettopp helsefarlig kommunale ledere. Men rett skal være rett: Takk til dere helsefarlige ledere for å produsere pasienter som jeg kan behandle. Det kunne ha vært big business -  dere ødelegger og traumatiserer, jeg reparerer.

Men fra spøk til alvor: Nei takk - det er ikke sånn vi skal ha det. Det er enormt frustrerende og demotiverende å motta denne non stop, never ending samlebåndsproduksjonen av pasienter, produsert av det som også omtales som "Sjefer fra Helvete". 

Jeg kan hjelpe dem som blir utsatt for en helsefarlig kollega eller partner, helsefarlige venner eller familiemedlemmer. Jeg kan også hjelpe dersom den helsefarlige lederen jobber i en privat bedrift. Men en helsefarlig leder i kommunen som blir mektigere og mektigere, mer og mer truende og ufyselig uten noen annen konsekvens enn enda mer makt som igjen går utover mange tjenester i kommunen, mange arbeidsplasser, familier og lokalmiljøer? Ikke sjans. 

Pakk sammen, slukk lyset og spring. For det skjer virkelig ingenting. Ingenting. Det er uhyre sjelden toppledelsen i kommunene virkelig tar tak og ordner opp. 

Nå er jeg, som mange andre fagpersoner innen helse, omsorg og oppvekst, heller blitt student, skriver bok og har flyttet bedriften og kunnskapen mer og mer online. 

Noe av det mest utmattende, overraskende og skremmende er at disse lederne får fortsette på sitt destruktive vis, tilsynelatende helt uberørt av samtaler, rapporter og klager. Jo flere tiltak og involvering av bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet, jo mer styrkes posisjonene til disse lederne fremfor å utfordre den. For gjett om jeg har skrevet rapporter! Milevis med rapporter som bedriftsfysioterapeut og hms-rådgiver - etter ukevis med samtaler med arbeidstakere i kommunale sektorer - der alle, uavhengig av hverandre, forteller den samme historien. 

Men de helsefarlige lederne beskyttes av sine ledere. Og sitt hoff av lojale kolleger og venner. Noen ble reddet av koronapandemien. Da kunne arbeidstakerne sitte i fred på hjemmekontor og endelig få gjort jobben sin, rapportene ble glemt og sjefen det gjaldt satt trygt der, under vingen til sin leder - og var enige i at det er arbeidstakerne som er vanskelige, ikke Sjefen.

Bagatellisering og latterliggjøring av rapporter om dårlig arbeidsmiljø er dessverre vanlig. Spesielt ille er det når det er øverste ledelse og bestiller av undersøkelser og rapporter som latterliggjør og bagatelliserer.  

MEN.

Hvordan er det mulig at de som har makt og myndighet -  og kan gjøre noe med dette - at de også fortsetter å lukke øynene eller se bort - eller selv blir en del av denne sykeliggjørende atferden som går ut over alt og alle?

 

Er dette deg?

Om du kjenner at du får vondt i magen og tenker: "Åh nei, er det meg hun skriver om?", samtidig som du er blant dem som er opptatt av å få veiledning (fra andre enn din nærmeste krets) når det trengs, og gjøre ditt aller beste for å være en god leder, så er svaret "nei, det er ikke deg". Å ha en dårlig dag, være stressa og dermed si ting som kom skjevt ut - og deretter kjenne dårlig samvittighet og be om unnskyldning for at du lot det gå ut over dine ansatte - ja, dette er et eksempel på at du IKKE er av den helsefarlige sorten ledere. 

Men, om du føler et behov for hevn eller forsvar når du leser dette blogginnlegget, ja da er det mest sannsynlig akkurat deg jeg skriver om. Kanskje er du blant de som alltid velger fornektelse, bagatellisering, latterliggjøring, eller andre hersketeknikker - og griper til offerrollen og bestandig mener at det er arbeidstakerne som er så håpløse. Alltid andre og aldri deg. 

 

Edderkoppnett, fortvilelse og galgenhumor 

Å skulle beskrive helsefarlig ledelse er som å beskrive et edderkoppnett som er umulig å bryte ned. Det minner også sterkt om "stater og totalitære regimer vi ikke liker å sammenlikne oss med". 

Jeg, som uendelig mange av andre som varsler og tar opp helsefarlig ledelse, har gått tjenesteveien, vært ryddige, profesjonelle og faktaorienterte. 

Den veiledende, rådgivende, terapeutiske metoden og tjenesteveien har vært prøvd ut over mange år. Med arbeidsmiljøloven i hånda, og alle slags vanlige bedriftshelsetjeneste-rapporteringer og oppfølginger. Det gir sjeldent effekt. Ja, bortsett fra bedre og høyere stillinger for den helsefarlige. Men det vanligste er at hen får bli sittende i jobben sin mens arbeidstakerne slutter i tur og orden. Jeg tuller dessverre ikke.  

Flere av dem som har tatt kontakt den siste tiden sier: 

“Jeg gidder ikke å pakke inn ting for å bli likt, og for å ikke tråkke noen på tærne lenger. Nå sier jeg det bare rett ut som det er. Jeg er for gammel til å orke å høre på alle bortforklaringene, og se at folk blir skremt bort fra arbeidsplassen sin i kommunen, særlig de unge.

De unge er kjempedyktige, men de blir ikke hørt. Jeg er lei av at lederne ikke gjør jobben sin og bare lar det flyte og gå utover alt og alle - ja bortsett fra seg selv og sine. Det kan hende at de er gode i faget sitt, men de eier ikke evner til å lede andre, til å ha personalansvar. Og ikke kan de regelverket heller. Og hvis de kan det blir det uansett ikke fulgt. Arbeidstakerne får ikke det de har krav på, selv ikke grunnleggende ting som opplæring og riktig lønn.

Dersom jeg eller andre prøver å rydde opp og sende inn avvik om dette blir det fullstendig kaos. Lederne tar det personlig, blir sint og anklagende. De er tvers igjennom uprofesjonelle og useriøse. Og den som mottar avvik nøler ikke med å spre til alle hvem som har sendt inn avviket, det er som å bli kastet under bussen når man prøver å ordne opp sånn at vi ikke mister enda flere."

Når ingenting nytter og det hele er til å gråte av, har ironi og galgenhumor vært redninga for å unngå at fortvilelsen tar overhånd - både for meg selv og mange av dem jeg har pratet med opp igjennom årene.

Med dette sagt - nå lar jeg galgenhumoren og ironien overta: Jeg har nemlig laget gratiskurset/håndboka "De 15 magiske nøklene - slik blir du en mektig helsefarlig leder i små og mellomstore kommuner". 

Disse 15 effektive nøklene er basert på historier fra virkeligheta, det vil si erfaringer delt av arbeidstakere i små og mellomstore kommuner gjennom mine 30 år med erfaring i feltet. 

Dette gratiskurset/håndboka er for deg som, til tross for middelmådig innsats som leder og ditt betydelige bidrag til økt sykefravær, generell misnøye blant arbeidstakerne og i befolkninga, fraflytting og flukt av fagfolk fra kommunen, kun er opptatt av å sikre deg og ditt nettverk innflytelse og goder (inkludert familie og venner).

Disse 15 nøklene er din guide, din håndbok til ubegrenset makt, høyere lønn, en super CV og gode referanser - kjør på:

 

15 MAGISKE NØKLER - SLIK BLIR DU EN MEKTIG HELSEFARLIG LEDER I SMÅ OG MELLOMSTORE KOMMUNER 

1. Bruk utestemmen og pekefingeren: 

Dette gjelder både i gruppesammenhenger og i en-til-en møter. Dette er en av dine grunnverktøy for å etablere autoritet. Skrem de ansatte til taushet. Vis hvem som er Sjefen. Stå gjerne tett på dine ansatte og ikke nøl med å true med pekefingeren rett opp i ansiktet - eller hamre i bordet med pekefingeren for å understreke ditt poeng og autoritet. 

Dersom utestemme og pekefinger-autoritet ikke passer for deg: hopper over dette punktet, og gå videre til nøkkel nr 2 og 3. De er grunnleggende viktig. 

 

2. "Det kjenner jeg meg ikke igjen i": 

Denne setninga er din universalløsning ved kritikk. Skulle det ikke være nok, spill offeret og klag over de ansatte til enhver som vil lytte, særlig dine nærmeste kolleger og ledere over deg. Uavhengig av hva fakta måtte være. Eller du kan snakke i vei, fort og usammenhengende og late som du har en god forklaring på kritikken, en kritikk som er uriktig og urettferdig - alltid.

3. Bygg et lojalitetsnettverk: 

Dette er den aller viktigste nøkkelen. Omgitt av ditt eget hoff av lojale venner, kolleger og øverste ledere er du uangripelig. Det er helt avgjørende at du pakker tett rundt deg med et slikt nettverk - over, under og ved siden av deg. Skulle jobben bli for ubehagelig, er det alltid mulig å finne nye beitemarker og lederstillinger, sikret av ditt nettverk av lojalister, de vil gi deg de beste referansene.

4. Nøl aldri med å forvrenge sannheten: 

Når det gjelder å beskytte deg selv og dine allierte, er alle midler tillatt. Å lyve i retten, i kontrollutvalget, i konfliktrådet, til kommunestyret eller media, er helt innafor. Behold roen og snakk tydelig og bestemt, ikke vis empati. Motparten din, som er fortvilet, vil være mer emosjonell og dermed fremstå som mindre troverdig enn deg. Det er få eller ingen som vil tørre å vitne for motparten din dersom du har sikret deg et vanntett nettverk av mektige venner - og helst også en personlig autoritet som skremmer andre fra å vitne mot deg og kommunen.

Dersom du er vitne til usaklig oppsigelse eller utskjelling, er din stillhet din største styrke. Etterpå, hvis du får spørsmål knyttet til dette, kan du svare: “jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken” eller “jeg husker ikke”. Det holder.

Den samme regelen gjelder ved bruk av tall - vreng og vri: Dersom du ikke liker tallene og statistikkene fra andre fagpersoner som viser hvordan det egentlig står til i din avdeling eller i din sektor, har jeg løsningen til deg. Lag dine egne tall og bruke dem fritt sånn som det passer for deg. Husk å rose de avdelingene som ikke får unna saksbehandlingen, det bidrar nemlig positivt i statistikken. Altså jo færre saker som behandles desto færre søknader blir innvilget, og dermed er det ikke nødvendig å bruke mer penger på flere ressurser eller tiltak. Det er uviktig at det er sårbare barn og unge, eller kronisk syke sine søknader og saker som blir liggende urørt i bunken. 

Det samme gjelder i skolen: Pluss ihop alle lærerne i kommunen og del på antall elever = høy lærertetthet, og dermed fine tall som kan brukes til å rekruttere nye lærere til kommunen. Det er ikke så nøye at de nyansatte, nytilflyttede lærerne føler seg lurt av lovnadene om høy lærertetthet og muligheter for faglig utvikling. Du holder selvfølgelig kalkulatoren tett til brystet, og sier ingenting om at i regnestykket med den høye lærertettheten var også de lærerstillingene som er øremerket til enkeltelever med særskilte behov med. Husk at dersom lærerne og skolene er fortvilte over situasjonen og utfordringene i skolehverdagen, kan du i alle sammenhenger si "Det kjenner jeg meg ikke igjen i". Selv om du aldri er fysisk tilstede i skolen og dermed ikke underviser skoleklasser selv. 

 

5. Ikke bry deg om grunnleggende høflighet: 

Du er fritatt fra vanlig folkeskikk som å hilse på folk, du hilser på dem du vil. Det er ikke så viktig at du er øverste leder i kommunen og/eller er ansvarlig for tjenester som har med relasjoner, helse eller antimobbing å gjøre. Dersom du har lyst til å fryse ut en kollega/samarbeidspartner/ansatt kan du bare late som om vedkommende er luft, selv om dere bare er 3 personer på møtet. Eller still deg med ryggen til den ene personen, og gjør dette konsekvent, hver gang. Og vit at folk blir så forskrekka, og at dette er så vanskelig å bevise og flaut å snakke om at de aldri vil konfrontere deg med dette.

6. Baksnakk og undergrav dyktige kolleger og team: 

Dette er et effektivt våpen mot potensielle trusler, særlig de som du ikke får Sjefe over som du vil. Jo dyktigere i jobben og jo triveligere disse personene er, desto mer giftig må baksnakkingen din være. Ikke gi deg, snart vil ledergruppa du er en del av bli vant til at “slik snakker vi her” - de andre vil hive seg på eller blir helt stille. Det spiller selvfølgelig ingen rolle at kompetansen til den/dem du baksnakker og undergraver - og dermed knebler - er helt avgjørende for kommunens tjenester og innbyggernes ve og vel. 

Og NB: Sørg for å ikke dele informasjon - da sørger du for at fagpersoner og dyktige kollegaer ikke er en del av den daglige samtalen rundt viktige tjenester i kommunen. Da får du styre selv. Disse fagpersonene er ikke opptatt av makt og posisjonering slik som deg. Og siden du har usynliggjort og snakket dem ned, har de ikke et hoff av lojale kolleger, slik du selv har. Dermed kan du allikevel sjefe over dem. Så dersom de går imot deg og dine meninger, har du oppskrifta på hevn klar: baksnakking, undergraving og utestenging. 

Du kan også oppløse og legge ned gode tjenestetilbud, som for eksempel ulike fagteam, selv om disse er dyktige, fungerer superbra og har stor betydning for mange innbyggere i kommunen. Det holder at du synes at du er bedre enn dem. Fortell hvor elendige disse teammedlemmene er, til de du har rundt deg - ta frem penna og stryk i vei teamene du ikke liker. Denne slettinga av team trenger ikke noen saksbehandling eller tillatelse fra noen andre enn deg selv. Skryt samtidig uhemmet av deg selv, du er best - selv om du ikke har like mye erfaring, kompetanse eller utdanning som dem du sammenlikner deg med. Og omringet av maktvennene dine er du uangripelig og garantert popularitet som varer. 

 

7. Manipuler de tillitsvalgte og verneombudene: 

Sørg for at de er på din side for å unngå ubehagelige spørsmål. Husk å lære opp alle at varsling alltid skal direkte til deg og at anonymisering ikke skal forekomme. Varslere kan med fordel navngis ubegrenset.

 

8. Kontroller media og kommunestyret: 

Hvis du ikke allerede er god kompis med lokalmedia så vis at du er Sjefen - ignorer spørsmål fra media som du ikke liker. Eller bytt på å være hard og tøff, og andre ganger legger du deg midlertidig flat og sier "jeg beklager veldig og vi jobber med saken" - da får du jobbe i fred på bakrommet og får det som du vil. 

Bruk nøyaktig den samme taktikken overfor kommunestyret. 

 

9. Tilfreds med middelmådighet: 

Verken du eller dine allierte trenger å jobbe særlig hardt eller være spesielt pliktoppfyllende. Dere beskytter og støtter hverandre. 

 

10. Bruk ansattes helse og sårbarhet for alt det er verdt: 

Vær veldig personlig og direkte i 1-1 møter. Si for eksempel: “Du er jo psykisk syk” når en ansatt skal tilbake i jobb etter sykefravær på grunn av alvorlig trakassering.

Eller bruk den ansattes kroniske sykdom mot vedkommende dersom hen er så frekk å be om høyere lønn på lik linje med resten av staben - det spiller selvfølgelig ingen rolle om vedkommende har jobbet langt hardere enn alle andre til tross for sykdommen. Gi deg selv og din lojale vennekrets av ledere - som du selv har ansatt - lønn som er skyhøyt over det andre i kommunen tjener. 

Dersom en av dine ledere under deg er i en livskrise som går ut over jobben hen gjør: bruk tiden godt og effektivt ved å ha fellesmøte for alle ansatte ved denne arbeidsplassen. Det er helt innafor å utlevere, på fellesmøtet, hva krisen til lederen deres går ut på, og hvilke alvorlige konsekvenser dette har hatt for vedkommende. Du er forpliktet til å beskytte deg og dine, ikke ledere i livskrise som ikke er en del av gjengen. Særlig ikke de lederne som har gjort en god jobb og er kjempegodt likt. Kvitt deg med dem når du har sjansen. Skjell ut alle som forsøker å fortelle deg at du er arrogant og har gått for langt. 

De gangene påtrykket fra en arbeidsplass eller Arbeidstilsynet, gjør det uunngåelig å fjerne en helsefarlig leder som du er leder for, gir du denne lederen en ny og bedre jobb. Gjerne som en del av din egen stab. Da har du styrket hoffet ditt med en som er av samme kaliber som deg selv. Vinn-vinn altså. Topp det hele med å peke ut en av de andre lederne som IKKE er av dette hersk-og-raser-kaliberet som hovedsyndebukk i denne konfliktsaken. Denne lederen er ikke en del av maktgjengen, og du kan derfor enkelt tvangsomplassere hen til en degradert stilling - selv om det gjør saken verre for alle involverte parter. Det viktigste er at du får markert at “det er Jeg som er Sjef og dere andre skal gjøre som Jeg sier!”

Viktig tips: Kritiser arbeidsmiljørapportene og heng deg opp i betydningsløse detaljer i disse rapportene. Husk å aldri takke de som har jobbet døgnet rundt for å bidra til konfliktløsning, vær sur og tverr hele veien. Det er ingen grunn til å oppmuntre til videre HMS-arbeid.

NB: Sørg for å være veldig omsorgsfull og snill mot enkelte sårbare arbeidstakere som trenger oppfølging etter sykefravær. Slik forvirrer og avleder du eventuelle kritiske røster og andre, og gir et inntrykk av at du er et tvers igjennom hjertevarmt menneske - og at de gangene du er kald og hensynsløs så er det den ansattes egen feil - hen har både misforstått og er alt for sensitiv og dramatisk - og må slutte å skylde på andre.

11. Ha full kontroll: 

Ditt nærvær skal dominere alle møter, og sørg for å holde ordet. Det spiller ingen rolle om det du sier er usammenhengende og uforståelig - eller en endeløs strøm av selvfølgeligheter, time etter time. 

Eller vær lyttende og observerende, eventuelt bli godt kjent med dine ansatte slik at du har nok opplysninger som du kan bruke mot dem senere.

Detaljstyring er viktig samtidig som du krever at folk skal finne ut av det meste selv - de må uansett komme til deg for å få endelig tillatelse til hver minste hverdagslige småting. 

Du kan også insistere på å alltid skrive referatene på personalmøtene som du leder. Og spesielt i eventuelle tilsynsmøter iverksatt av Arbeidstilsynet, der tilsynet handler om deg som leder. At dette er som bukken som passer havresekken er ikke så farlig. Skriv lange og fyldige referater der det viktigste og eneste forslaget for å rette opp at du er herskete og oppfører deg ille, er pizza etter jobb og julelunsj. Pass på å også skrive i tilsynsmøte-referatene at de ansatte generelt er lite interessert i HMS. Da vil alle forstå at denne tilsynssaken mot deg bare var oppspinn.
NB 1: Skriv alltid referatene ETTER møtet, det er ikke nødvendig å ta notater underveis - da er du jo opptatt med å prate.
NB 2: Dersom noen, inkludert Arbeidstilsynet, påpeker at det er uheldig at du som leder skriver referatene: Ignorer alle tilbakemeldinger og fortsett som før. Diskusjon over. 

Dersom noen stiller kritiske spørsmål eller kommer med supergode forslag til forbedringer under personalmøtene, håndterer du dette på en elegant måte ved å være åpen, positiv og støttende i plenum, altså under møtet. Si for eksempel: "Så bra innspill, takk for forslaget! Ja, det er så bra at dere engasjerer dere og deler erfaringer fra andre kommuner - sånn at vi kan bli bedre her hos oss". Etterpå innkaller du de som har tatt ordet, på 1-1 møter og lar dem få vite hvor skapet skal stå. Skapet skal på ingen måte røres, ikke en millimeter. Det skal stå der det alltid har stått, nøyaktig der du har plassert det. Basta. Si det på en sånn måte at de forstår at det ikke er vits å ta ordet en annen gang. Så sant de ikke liker langt over gjennomsnittet ubehagelige 1-1 møter med deg etterpå. Se også punkt/nøkkel nummer 15. 

Ta også kontrollen ved nyansettelse ved å utelukke spesifikke, godt kvalifiserte søkere - gjør det konsekvent sånn at disse kandidatene til slutt gir opp å søke stillinger. Da er du spart for nyansatte som setter krav til kvalitet og dermed også utfordrer deg som leder. At kommunen går glipp av disse dyktige kandidatene som kunne ha fått til noe skikkelig bra for byens befolkning, er ikke SÅ viktig. Det er heller ikke så viktig at kommunen stadig må utlyse denne stillingen på nytt. All makt og kontroll til deg er hovedpoenget, alltid.

 

12. Overlat opplæring til de nyansatte: 

La dem navigere i tåka som nyansatte - selv om jobben egentlig krever nøye opplæring for at det skal bli trygg og god kvalitet for arbeidstakeren og særlig også for tjenestemottakerne. Ditt bidrag? Forvirrende, lange monologer og du-språk som både inneholder masse skryt og store mengder skjult kritikk og skarpe stikk til den nyansatte.

13. Utvikle en aura av uslåelighet og positivitet: 

Post regelmessig på sosiale medier, eller vær aktiv på fritiden i ulike verv eller aktiviteter for å forsterke ditt image som en uangripelig leder - sånn at alle skjønner at du er populær, feilfri, har mektige venner og er en samfunnsbygger. 

Husk også å ta æren for alt som går bra i den avdelinga som du leder. Dersom bilder skal postes på Facebook eller priser skal deles ut på scenen - med publikum og media tilstede: Sørg for å alltid stå tett sammen med den arbeidstakeren som har jobbet som et overmenneske i full spagat, og til tross for kummerlig arbeidsmiljø har skapt noe helt utrolig bra for tjenestemottakerne. Det er uviktig at du ikke har gjort noe for å bidra i bragden.

 

14. Avvis avviksmeldinger: 

Trusler om personalsaker er ditt beste redskap for å effektivt kvele samvittighetsfulle ansatte. Det spiller ingen rolle om de samvittighetsfulle ansatte har betydelig kompetanse på sitt felt, eller at avviket handler om kritisk helsetilstand for en innbygger eller tjenestemottaker - vær tydelig og slå hardt ned på alle forsøk på å sende inn avviksmeldinger som du ikke liker. 

 

15. Undertrykk enhver form for konstruktive forslag og kritikk: 

En god munnkurv sikrer at de ansatte holder seg i ro, og sektoren eller avdelingen din kan da være i en behagelig stille-vann-tilstand på utsiden. Minn dem om deres lojalitetsforpliktelser overfor kommunen. Og minn dem også på at hvis de ikke trives så kan de bare slutte. Høy turnover og stor mangel på disse fagpersonene er mindre viktig.

Minn dem på lojalitetsplikten ofte nok, til slutt har de glemt at de også har etiske retningslinjer innenfor sitt fagfelt. Sykepleiere, fysioterapeuter, lærere, vernepleiere osv. har egne yrkesspesifikke etiske retningslinjer -  som forteller at de skal varsle øyeblikkelig og uten hensyn til slike munnkurver ved kritikkverdige forhold. Men jo mer mørnet, oppgitt og utmattet arbeidstakerne blir, desto grundigere blir slike yrkesspesifikke retningslinjer hjernevasket bort. 

Sånn. Nå er du i mål. Kanskje er noen av disse 15 nøklene mer aktuelle enn andre. Start i det små, og velg ut og øv på det som passer best for deg og dine behov som helsefarlig, mektig leder. 

 

Hva nå?

Fra ironi og galgenhumor til alvor. Og for å være overtydelig slik at ingen misforstår: "De 15 magiske nøklene" er tatt rett ut fra virkelige og gjentakende hendelser og tilstander. Helsefarlige ledelse ER et alvor problem for små og mellomstore kommuner. Det er ikke mye humor over tapt økonomi og helse, skam og sosial utestenging, å bli fratatt muligheten til å bidra med faget sitt, engasjementet og kunnskapen sin. Og å se at kommunale tilbud og tjenester rakner - en etter en.

Renteøkning og prisøkning og så videre. Jada. Vi vet det. Men hvorfor snakker ingen om den seigliva kreftsvulsten som spiser opp kommunen og økonomien innenfra? For det ER sånn Sjefer fra Helvete som får holde på i årevis virker. Ikke mye humor i det.

Mange av arbeidstakerne som har slike ledere forteller at det det eneste de gleder seg til er å kunne skynde seg til hytta i helgene. Hverdagen holdes ut med mer eller mindre sunne aktiviteter og vaner. Mange døyver stresset og holder ut den psykiske belastningen ved hjelp av usunne vaner.

Synes du alt dette høres for utrolig ut til å være sant?

Dersom jeg ikke måtte ta hensyn til personvern så hadde "de 15 magiske nøklene" inneholdt enda sterkere og mer detaljerte beretninger fra virkeligheta. Virkeligheta er dessverre mye verre enn det jeg kan gjengi i dette blogginnlegget (av hensyn til personvern). Og mye verre enn på film og det vi kan forestille oss. 

 

Forakt påvirker helsa

Stress er hovedårsaken til hormonell ubalanse - og hormonell ubalanse uansett alder og kjønn påvirker helsen og velværet ditt på alle måter. Det som er mest stressende for de aller fleste av oss er relasjonelle belastninger. Visste du at hvis du opplever å bli utsatt for forakt fra personer du omgås med til daglig - enten den er åpenbar eller skjer i det stille så gir det målbare utslag i kroppen og toppen? Vanlige utslag er betennelsestilstander og smerter i muskel-skjelettapparatet, nedsatt immunforsvar, nedsatt selvfølelse og selvtillit samt depresjonsfølelse og angst. Ja, og det alle kjenner er en konstant klump i magen. 

 

Motivasjon, rekruttering og stabilisering 

Innbyggere, tjenestemottakere og arbeidstakere trenger ikke festtaler og fine visjoner. Motivasjon og arbeidsglede må kjennes på innsiden. Uten trygghet og tillit, ingen motivasjon eller glede.

I kommunene er arbeidsmiljøet helt prisgitt sunne, kloke og varme ledere som utstråler trygghet og tillit, og åpenbart vil alle det beste. Uten interesse for usunn makt, hersking og posisjonering. Og som er tålmodige, tåler å stå i stormen og virkelig se de ansatte - dette er ekstra viktig dersom de har overtatt en arbeidsplass med demotiverte ansatte etter langvarige konflikter. 

Det er helt naturlig at motivasjonen på arbeidsplasser med helsefarlige ledere ramler rett ned. Og selv om de ansatte er pliktoppfyllende og står hardt på, vil det før eller senere gå ut over produktiviteten og kvaliteten. Arbeidsplassene ender opp med ansatte som holder ut og kun blir værende fordi det gir fast lønn, og en form for trygghet. Med de orker ikke å gjøre mer enn de må. Ikke fordi de er late, men fordi det er utmattende og demotiverende å ha usunne Sjefer. Smitter dette over på nyansatte og arbeidsmiljøet generelt? Påvirker det rekrutteringa, omdømmet? Påvirker det lysta til å jobbe som for eksempel som sykepleier, fysioterapeut eller lærer? Påvirker det helsa å få munnkurv og måtte dempe stemmen sin av frykt (på samme vis som i totalitære stater og diktaturer)? Svaret er selvfølgelig JA. 

I den ferske Folkehelseoversikt 2023 for Hammerfest, står det i kapittel 5.13 om mangelen på fagfolk: 

"Det er overskudd på arbeidsplasser i Hammerfest. Det er utfordringer når det kommer til rekruttering, spesielt for stillinger innen helse- og omsorg (helsefagarbeidere, sykepleiere og leger) og oppvekst og kultur (barnehagelærere og lærere)." 

I kapittel 5.12 er tallene for det høye sykefraværet beskrevet - særlig blant kvinner er sykefraværet markant høyere enn gjennomsnittet for fylket og landet.

Det er grunn til å undre seg over sammenhenger - uten å trekke forhastede konklusjoner. 

 

Kjære kommunen - du har allerede alt du trenger for å få det til 

Det nytter ikke å dytte flere inn i sykepleierutdanninga eller å sette ned karakterkravet til å bli lærer - og samtidig tro at flere har lyst til å jobbe som sykepleiere eller lærere.

En av løsningene er å slutte å tillate helsefarlige ledere å fortsette i jobbene sine.

En annen hovedløsning er å begynne å virkelig lytte til arbeidstakerne og de sunne lederne. De har svarene og løsningene på hvordan rekruttere og stabilisere (altså få folk til å bli), lage sterke og gode fagmiljøer som varer, og øke tilflytting av innbyggere.

Løsningen er rett for nesa på deg, kjære kommunen, liten eller mellomstor. Du har allerede alt du trenger. Rydd opp i edderkoppnettene, ansett kloke, trygge ledere og lytt til arbeidstakerne, tjenestemottakerne, pårørende - altså innbyggerne. Og ta godt vare på de dyktige, dedikerte lederne som du allerede har - de som er ryddige og respekterer alle uansett status, utdanning og bakgrunn. De er gode, varme forbilder for oss alle.

Alt dette er mye mer effektivt, og mye billigere enn å holde på de helsefarlige lederne. For som tidligere nevnt: Folk slutter ikke i jobben i kommunen fordi de ikke liker jobben, de slutter på grunn av helsefarlig ledelse - enten det er på arbeidsplassen eller på nivåer høyere i kommunen.

Ingen av oss får til dette alene. Og ingen klarer å holde lyset oppe alene.

Funker mer utdannelse og mer kursing i for eksempel relasjonsledelse og relasjonskompetanse for en som er helsefarlig? Forskning og erfaring sier at svaret dessverre er nei. Mer kursing og utdanning biter ikke på helsefarlig atferd når ikke eieren av denne atferden selv ser at hen er en del av problemet. 

 

Takk kjære leser for at du leste helt hit! 

Så - hva nå? 

Starte en kampanje lik #Metoo? For eksempel #SafeWorkplaceNow eller #TryggPåJobbNå?

Kanskje har du noen forslag til hvordan få en endring og slutt på helsefarlig ledelse i kommunene?

 

I kommende blogginnlegg i løpet av vår/sommer 2024 skriver jeg, på en IKKE-ironisk måte, om temaer som: 

• Hvordan du som er samvittighetsfull og empatisk kan avsløre og forholde deg til hersketeknikker
• Hvordan du som er samvittighetsfull og med ekstraordinære empatiske trekk (såkalt empat) kan styrke deg selv fysisk, mentalt og emosjonelt - for å kunne være den empatiske, intuitive superkraften som du selv og verden trenger. 

 

Her er linken til Folkehelseoversikt 2023 for Hammerfest