Vit at æ elske dæ - eller blod, svette og tårer?

Hei hei kjære leser, stor takk for all responsen etter forrige blogginnlegg som var del 1 av 3 om «Hammerfest bak fasaden». 

Jeg har fått utallige tilbakemeldinger. Det er urovekkende mange som uttrykker gjenkjennelse, og forteller at de kjenner på oppgitthet, maktesløshet og frykt som arbeidstakere, som innbyggere og som tjenestemottakere i Hammerfest kommune. 

Det har gått flere uker siden blogginnlegget Hammerfest bak fasaden #1 - og det har tatt mye lenger tid å få ferdig del 2 og 3 enn jeg hadde sett for meg.

En av grunnene er at jeg fikk advarende «voksenkjeft» fra kommunen på grunn av blogginnlegget - advarsel tydelig preget av frykt. 

Jeg har nylig lært at “voksenkjeft” er når man som voksen blir irettesatt og snakket strengt til som om man er et barn, og ikke har forstand til å forstå sitt eget eller andres beste, og ikke har den voksnes tillit. Voksenkjeft inneholder ikke vennlig lytting, åpen nysgjerrighet eller undring. Den inneholder heller ikke validering, anerkjennelse, en klapp på skuldra eller forståelse for problemstillinga.  

Jeg gråt meg ut av min tidligere stilling som leder av Hammerfest kommunes Frisklivssentral i 2018. Det samme gjorde jeg som HMS-rådgiver i bedriftshelsetjenesten i 2021. Bedriftshelsetjenesten har kommunen som sin største kunde og eier. Det vil si: mange av de sakene som jeg hadde ansvar for handlet om det psykososiale arbeidsmiljøet i kommunen. 

Og jeg gråt etter voksenkjeften jeg fikk etter mitt blogginnlegg del 1. 

All denne gråtinga er ikke fordi det på noen måter er synd i meg eller at jeg har det trasig. 

Nei, jeg gråt fordi jeg kjente på avmakten og håpløsheten som jeg har kjent på så mange ganger som innbygger i Hammerfest, som ansatt, som terapeut og medmenneske - fordi folk sliter og strever unødvendig i en bitteliten by i et av verdens rikeste og fredeligste land fordi helt grunnleggende ting ikke blir tatt tak i. Og fordi det ikke har nyttet å stå på, få til gode ting og gode endringer. Og fordi jeg og andre får voksenkjeft eller blir svartelistet, opplever trusler, hevngjerrighet og utestenging når vi varsler og tar opp dette. Som om vi er små uoppdragne barn som ikke hører etter, og som skal disiplineres og oppdras. Altså ikke innbyggere med rett til å ha meninger, eller ressurssterke fagpersoner med viktig kompetanse, erfaringer og løsningsforslag som både kan være billigere, mer virkningsfulle og gi store positive ringvirkninger for livskvaliteten for befolkninga i Hammerfest. Det vil si bedre løsninger enn det kommunen tyr til i dag blant annet innenfor helse, næringsliv og ikke minst arbeidsmiljøet for de ansatte i kommunen. Ingenting av dette er en nyhet, det har pågått i årevis.

Med voksenkjeften jeg fikk etter blogginnlegg del 1, var det som å bli tatt tilbake i tid og gjenoppleve de 7 årene jeg nå har bodd i Hammerfest på nytt. Gjenoppleving og bekreftelse på akkurat det jeg skriver om: manglende oppfølging av grunnleggende basisoppgaver, sjefing og fryktkultur, forskjellsbehandling, munnkurv, vingeklipping, samvittighetsfulle mennesker må ti stille, og dermed får grums og store forsømmelser i kommunen lov til å fortsette. Og dette går utover absolutt alle. Og det skal altså få være greit.

Nå har jeg ristet av meg avmakten, og del 2 av 3 om “Hammerfest bak fasaden” er rett rundt hjørnet. 

En klok dame spurte meg for noen uker siden “Ellen, hva er grunnen til at du skriver og kommer ut med dette nå?”

Årsakene til dette er flere… 

1. En av årsakene er frustrasjonen og smerten til de av byens innbyggere som sliter med mangeårige psykosomatiske plager og et krevende liv - og som ikke får tilbud om psykomotorisk fysioterapi eller kroppsorientert traumebehandling. Ventelisten har som nevnt vært på 2 år siden i 2018. Dette kunne enkelt blitt løst dersom Hammerfest kommune hadde vært villig til å ta tak i dette. Jeg møter mange av dem som dette går utover hver eneste dag. Se blogginnlegg del 1 av 3.
2. Det er oppgittheten over at kommunen har en kritisk dårlig økonomi og dermed spare- og nedskjæringsbudsjett - samtidig som mangeårig dårlig arbeidsmiljø i flere store sektorer i kommunen p.g.a. helseskadelige ledere fører til store helseplager og sykefravær, fraflytting og en evig runddans med nyansetting og opplæring, stable og lappe tjenestetilbudene sammen igjen osv. Og det er…dyrt! Og de helseskadelige lederne? De ser ut til å være fredet og beskyttet. 
   
   Ja, og om du lurer:  jeg har forsøkt tjenesteveien uten å nå frem. Mange ganger. Derfor skriver jeg her i min egen blogg.
   
   I del 3 av 3 skal jeg si noe mer om hvordan det har vært å gå tjenesteveien, og at resultatet har vært ett skritt frem og to tilbake. Både sårbare innbyggere, ressurssterke fagpersoner og også eiere av småbedrifter - alle med stort driv og mye å gi til byens befolkning har tapt - og det som har vært årsaken til smerten og varslinga får fortsette, uforstyrret og beskyttet av tausheten.
   
   
3. Årsak nr 3 er oppgittheten over at lokale småbedrifter må legge ned i Hammerfest, og flere bedrifter er i fare for det. Hammerfest blir fattigere når flere og flere bedrifter som skaper liv og næring legger ned eller sliter unødvendig hardt. Og kommunen har en rolle også her. Jeg snakker på vegne av meg selv og mine gründerkollegaer (d.v.s. eiere av små næringsvirksomheter) som har vært i kontakt med kommunen uten å nå frem. Mer om det kommer i del 2. 
   
   
4. Den siste saken er Struve-ansettelsen. Den fremstår som verre og verre for hver gang den omtales i media. Er det virkelig sånn at det er en kommunalleder alene som har bestemt kravene til kompetanse for denne stillingen? Og hvis ja: er det denne kommunallederens tidligere nære kollega, som nå er ass. kommunedirektør som har bestemt at Fagforbundets krav om å reverse søknadsprosessen skal avvises? Ja, jeg påstår ingenting - jeg bare spør. Fagforbundet sier at saken ikke oppfyller plikten til informasjon og drøfting. Er det virkelig sånn at det ikke finnes noen skriftlige møtereferanser, ingen åpen prosess, ingen drøfting og ingen åpenhet om hvem som har bestemt hva? 
   
   En av avisa iFinnmark sine journalister spurte ass. kommunedirektør (se papirutgaven 9. november 2023): “Har du forståelse for at kommunens behandling av denne saken blir møtt med kritikk fra flere hold?" Da fikk hun dette svaret: “Jeg har stor forståelse for at folk ønsker å tiltre i attraktive stillinger, noe som er kjempepositivt." 
   
   Det vil si - journalisten fikk ikke svar på spørsmålet sitt om den kraftige kritikken av kommunens håndtering som er kommet fra mange hold. Mitt inntrykk er at det er ingen i Hammerfest - bortsett fra kommunallederen og ass. kommunedirektør - som skjønner noe av denne saken.
   
   Jeg lurer også på: Hvorfor tar journalisten til takke med et sånt svar - hvorfor er  ikke journalistene i Hammerfest mer kritisk og gravende?

Til slutt - litt mer om kommuneøkonomien: Dårlig kommuneøkonomi handler ikke bare om koronaen og så var det det at det ble krig og så gikk renta og strømprisene og alle prisene opp, og så er det det at nesten ingen vil være sykepleiere og da må vi leie inn dyre vikarer, og så var det den nye revisjonen og da fikk ikke kommunen tilbakebetalt de pengene for ressurskrevende tjenester….osv. Dersom vi graver litt dypere får vi i tillegg noen andre svar. 

Disse svarene har særlig med de menneskelige ressursene å gjøre, og hvordan vi ivaretar og behandler mennesker - altså innbyggerne i Hammerfest - både de som er sårbare og trenger hjelp, og ressurssterke kommuneansatte, fagpersoner og også bedriftseiere som jobber hardt og ønsker å bidra positivt i denne byen. 

Det handler også slik jeg ser det om at noen har fått alt for mye makt og får lov til å bruke utestemmen så mye de vil, mens andre blir vingeklippet og må ha munnkurv, lojal innestemme - som ender med lav hviskestemme fordi det er ikke lov til å snakke om det. Sagt med andre ord: Det er en utpreget oppgitthet, fryktkultur, kameraderi og forskjellsbehandling i Hammerfest. 

Mange vet, men ingen tør eller vil ta tak. De er redde for konsekvensene for seg selv og familien sin. 

Kanskje Hammerfest sitt slagord “Vit at æ elske dæ" passer best for de som lukker øynene og drar nytte av tingenes tilstand - mens “blod, svette og tårer" passer bedre for mange andre av innbyggerne.

Jeg håper de gamle slagordene "Sammen for Hammerfest", "raus", "lagånd" og "samspilt" kan pusses støv av og bli mer enn bare ord. 

I yogaen bruker vi blant annet mantraet "So Ham", som betyr "Jeg er ett med alt som er". Hver handling vi gjør, har innvirkning på det store hele. Som ringer i vann. 

Takk for at du leste helt hit. Del to av tre om "Hammerfest bak fasaden" kommer snart.

I yogatimene hos meg avslutter vi alltid med mantraet "Sat Nam" som betyr "sannheten er min vei, sannheten er min rette identitet".

Og det passer fint her også: Sat Nam til deg og vit at æ elske dæ - på ekte✨

Med kjærlighet og heiarop fra Ellen🩷